Åpent brev til deg i troskrise
Ditt essay «Gud har forsvunnet og mitt hjerte er urolig» (Vårt Land 25. september), gjorde inntrykk på meg. Til dels fordi det var så mye jeg selv kjente meg igjen i, men også fordi det du setter ord på utfordrer meg som pastor. Jeg vil forsøke å si noe om begge deler i dette åpne brevet til deg. Du skriver om din frikirkelige oppvekst. Om hvordan du langt inn i tyveårene var svært dedikert i menighetsarbeid og engasjert trosliv. Så skjedde livet. Og du erfarer det som så mange andre før deg: troskrise. «Når måten man har fortolket livet og verden på raser sammen, kan man kastes ut i sorg. Troskriser kan også bli livskriser», skriver du, og akkurat slik er det. Som du skriver, er det jo mange kriser i verden for tiden, så en troskrise er liksom ikke det som når overskriftene, men det kan like fullt velte et liv. Ikke dypt nok Du spør om «et kristenliv kan innebære at jeg ikke trenger å akseptere en pakke med etiske normer som jeg synes er ulogiske». Det tror jeg det kan, for Jesus sa a