Mitt første retreat - stillhet det kan gro i
Det var da jeg tok meg selv i å sette en lydbok om å senke tempoet, på 1,25x hastighet, at jeg forstod at noe måtte gjøres. At det nesten var for seint - jeg trengte å stoppe, eller bli stoppet. For mange lever på andres åndelighet, hadde forfatteren i lydboka sagt, og sånn har det også i perioder vært for meg. Så jeg tok prekenpause i jobben som pastor, den pågår ennå, og dro på mitt livs første retreat. Åtte dager i stillhet på St.Beunos i Wales, et sted for Ignatiansk spiritualitet, i regi av Jesuittene – var ikke det de som var nektet inngang til det norske riket? Ikke et åndelig fitness-senter, men et feltsykehus, ifølge presten som leder stedet. For min del kjentes det som noe jeg trengte. Det ble en reise ulik alt annet. Skru av mobilen og tilgangen til verden utenfor i 192 timer, jeg som vel knapt har hatt mobilen avskrudd et døgn siden jeg fikk den på slutten av nittitallet. 11.september kunne ha skjedd på nytt, uten at jeg var klar over det. Jeg fant meg selv på dag fire