Om KRIK, anonymitet og en skala av grått
Til helgen har KRIK sin generalforsamling. En bevegelse jeg setter veldig stor pris på, og som har betydd så mye for meg og så mange andre. KRIK kan fortsatt få være en inngangsport for mange til kristen tro og idrettsglede, men det er ingen selvfølge. (litt internt innlegg, mest for dem som har fulgt "KRIK-saken" og lest sakspapirer) Hva mener jeg så om KRIK-styret sitt vedtak, som det nå er strid om? Har det noen betydning? Jeg skal ikke på GF, jeg er ikke generalsekretær i KRIK (det er heldigvis Silje Bjørndal), jeg sitter ikke i styret, og jeg er ikke aktiv leder eller deltager. Men det er selvsagt fristende å mene noe om vedtaket. Anonym mobilisering Ja, det er veldig lett å mene noe om vedtaket. Det er faktisk noe av det enkleste man kan gjøre. Og stå på utsiden å mene noe om hva et styre bør gjøre eller ikke gjøre, når man selv ikke trenger å leve med konsekvensene - det krever ikke sin mann eller kvinne. Å ta et styre på å mene feil, eller gjøre feil i en pro