Vanskelig vekkelse
Nå har vi feiret pinse, og hadde journalistene vært til stede ved den første utgaven, kunne de rapportert fra «Vekkelsen i Jerusalem» – om at 3000 mennesker hadde blitt frelst, døpt og lagt til menigheten. Og siden har drømmen, ja, til og med forventningen, om at det skal skje igjen, vært levende blant mange kristne. Og det har skjedd igjen, og store vekkelser har gjentatte ganger preget hele land og samfunn. I Norge har vi blant annet den såkalte Haugevekkelsen, den læstadianske vekkelsen og mange av de frikirkelige og lavkirkelige miljøene omtaler seg selv som vekkelsesbevegelser, det vil si miljøer hvor fokuset på den personlige omvendelsen står sentralt og med håp om at det skal skje med mange. «Når sovende kristne våker opp» Timothy Keller, den nylige avdøde amerikanske teologen og pastoren, definerte vekkelse som det som skjer når «sovende kristne våkner opp, nominelle kristne blir frelst og bevisste ikke-kristne kommer til tro.» Slike resultat tar det lang tid å bedømme, og kans