Å lese Bibelen som om Gud ikke finnes

 Jeg syns ikke det er rart om mine sekulære venner syns det er naivt av meg å ha Bibelen som en autoritativ tekst for livet, og attpåtil løfte den frem som «Guds ord». De mange diskusjonene som oppstår når en ny oversettelse av Bibelen er på vei, kan også gi vann på mølla til en holdning om at disse syltynne papirsidene umulig kan være noe å bygge livet sitt på.For vanlige bibellesere er det ikke titusener av språkvalg det handler om, men når vi åpner Bibelen stilles vi på et annet valg: Hva er det jeg hører nå? Hva møter meg? Er det Guds ord? Eller flott litteratur – en klassiker? Et arkaisk oppslagsverk? Er det noe jeg kan bruke som en upersonlig størrelse, en front til å dømme og definere andre? Tar jeg Bibelen imot som en gave, eller er den noe jeg eier? På hvilken måte har den autoritet for meg, og på hva hviler i så fall denne autoriteten?

Bibelens mange spørsmål

Den siste tiden har det vært diskutert om det er «tjener» eller «slave» som skal vinne kappløpet om å komme med i Bibelen anno 2024. Og det må være interessant for utenforstående å se hvor mye engasjement som kan skapes i valget mellom «herberge» og «husrom». Tidligere pater Kjell Arild Pollestad er kritisk til gruppearbeidet i Bibelselskapet, som han mener ender opp med ideologiske og politisk korrekte ordvalg, og har som første nordmann heller gjort som Luther: Oversatt hele Bibelen selv. Det er jo lettere å få det slik man selv ønsker på den måten. Sverre Bøe, professor på Fjellhaug, er spent på hvordan Pollestad har landet i de mange titusener av språkvalg en oversetter stilles på.

Den nye treenighet

Jeg for min del tror Bibelen er Guds ord. Men jeg tror også at de første generasjonene med kristne hadde Guds ord selv om de ikke hadde Bibelen. I min evangelikale sammenheng sier vi Bibelen er eneste rettesnor for tro, liv og lære. Det er ingen overdrivelse å si at dette ikke akkurat fremstår som helt i takt med tiden. I Eat this Book skriver bibeloversetter og pastor Eugene Peterson at det vi vokser opp med og lærer i dag, fra alle mulige kilder, er at det er vi selv som er den autoritative teksten for vårt liv.

Det som er i sentrum er Ditt Suverene Selv, som ifølge Peterson skyver ut den hellige treenighet – Faderen, Sønnen og Ånden — til fordel for den nye treenighet: De hellige behov, De hellige lengsler og De hellige følelser. Alt som utfordrer denne treenigheten må vike. Og Peterson sier det er fullt mulig å være døpt i den treenige Guds navn, mens det fortsatt er det Suverene Selv som styrer showet. Det er også mulig å ha ærbødig respekt for Bibelen og likevel ende opp med å bytte ut vår hellige skrift med den nye «teksten» – Det hellige selv.

Kanskje kjennetegnes slik bibellesning av vårt behov for å ha kontroll, og at vi leser Bibelen som om Gud ikke finnes. Slik gudløs bibellesning kan se ulik ut og lede til et vidt spekter av teologiske standpunkt. En høy bekjennelse av «Guds klare ord» kan inneholde like mye stolthet og overmot som et syn på at Bibelen ikke er verdt å ta særlig på alvor – siden vi nå tross alt lever i 2023 og har større kunnskap enn dem som levde i Bibelens dager. Både modernismens tro på Bibelen som ufeilbarlig, logisk system og postmodernismens hang til dekonstruksjon, kan skjule vårt menneskelige behov for kontroll. Og trenger vi Gud om vi har kontroll?

Inn i Guds verden

Sveitseren Karl Barth er en av 1900-tallets store teologer og gjorde en enorm innsats i å frigjøre Bibelen fra spesialistene og akademikerne på de teologiske universitetene og gjøre den levende og tilgjengelig for den allmenne bibelleser. Ifølge Barth åpner vi ikke Bibelen for å få noe av Gud inn i vår verden, men for at vi skal komme inn i Guds. Å åpne Bibelen er overgivelse og overskridelse til en større virkelighet.

Barth skrev i 1928 en lignelse om en lagerbygning hvor et folk bodde og hadde alt de trengte for å leve og hvor de hadde kontroll. Men utenfor lagerbygningen var det en større verden de gikk glipp av når de ikke var villige til å gi opp det de kjente. Forfatteren Liz Hoare skriver om denne lignelsen og om hva som skjer når vi åpner Bibelen: «Vi går inn i en verden som strekker seg langt utover drømmene våre, en verden av skapelse og frelse ligger foran oss, og den inviterer oss inn. Selvfølgelig er denne verden på alle mulige måter annerledes enn den vi kjenner, ikke minst ved at Gud er i kontroll her, ikke oss.»

Det finnes en lang rekke tekster som vil ha vår oppmerksomhet, og som er lettere tilgjengelig enn Bibelen. Men skal kirken bevare sin identitet som Guds folk og slå følge med alle som har gått foran, må vi først og fremst tre ut i Bibelens verden, og daglig kjempe mot vår egen skråsikkerhet og kontrollbehov. Med en takk til dem som oversetter Bibelen til vårt språk, og med tro på at bak alle ordene er det Gud som vil si oss noe. At selv om bibelbladene er tynne, er de et fundament å bygge på, også for fremtiden.

(Teksten stod først på trykk i Vårt Land)