Erik Andreassens

I mitt arbeid med boken Kropp, har jeg spurt ungdommer hvem som har fortalt dem mest om kropp og seksualitet. De fleste svarer "mor".   De halvstygge "Det er det som er trikset. Du tar en av de halvstygge, sier de er dritpene, så gjør bare hva faen du vil. Du skal bare pule de, og så ditche de." Sitatet er fra episode fire av NRK-serien “Kongen av Gulset”, hvor en guttene i tiende klasse snakker om jentene i åttende. Jeg kom over dette fordi sønnen min fortalte at de hadde sett serien på skolen. Han går i sjette og da klassen var ferdig med de praktiske oppgavene lenge før læreren hadde planlagt, reddet NRK TV resten av timen. “Kongen av Gulset” er populært å se på for mange barn om dagen, og handler om komiker Jonis Josef som forteller historier fra oppveksten på Gulset i Skien. Episodene denne skoledagen handlet om hvordan man kan bli en "fuckboy", hvordan skjule drikking for foreldrene sine, hvordan man bør onanere før man skal på date som 13-åring, og ...

 Jeg syns ikke det er rart om mine sekulære venner syns det er naivt av meg å ha Bibelen som en autoritativ tekst for livet, og attpåtil løfte den frem som «Guds ord». De mange diskusjonene som oppstår når en ny oversettelse av Bibelen er på vei, kan også gi vann på mølla til en holdning om at disse syltynne papirsidene umulig kan være noe å bygge livet sitt på.For vanlige bibellesere er det ikke titusener av språkvalg det handler om, men når vi åpner Bibelen stilles vi på et annet valg: Hva er det jeg hører nå? Hva møter meg? Er det Guds ord? Eller flott litteratur – en klassiker? Et arkaisk oppslagsverk? Er det noe jeg kan bruke som en upersonlig størrelse, en front til å dømme og definere andre? Tar jeg Bibelen imot som en gave, eller er den noe jeg eier? På hvilken måte har den autoritet for meg, og på hva hviler i så fall denne autoriteten? Bibelens mange spørsmål Den siste tiden har det vært diskutert om det er «tjener» eller «slave» som skal vinne kappløpet om å komme med i ...