Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Stresset til stillheten, og samtalen underveis.

Når jeg skriver dette, har jeg akkurat satt meg bak arbeidsbordet på skriverommet hjemme. Ved siden av meg brenner et lys, og oliventreet slipper sine blader. Stillheten i rommet reflekterer ikke stillheten inni meg. Eller rettere sagt; mangel på stillhet inni meg. Jeg har akkurat kommet tilbake fra en samtale med min veileder, og dagens møte ble annerledes enn alle de foregående møtene vi har hatt. Omtrent en gang i måneden treffer jeg det som ofte kalles en «åndelig veileder». Jeg har så lenge jeg har vært pastor, gått regelmessig i samtale, helt siden jeg var 21 år. I mange år gikk jeg til en mentor, eller skal vi kalle det coach – en som er trent i å veilede og som selv har ledererfaring. Det har vært viktig for livet mitt og rollene jeg har hatt og jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten . Dette har kanskje du også erfaring med? Ofte kom jeg dit og tenkte at det ikke var noe spesielt å snakke om denne gangen, heller. Men så stilte han bare ett spørsmål, så kom d

Beklager! Jeg agiterte.

Jeg har lyst til å dele en refleksjon og en tilbakemelding på to prekener jeg holdt for et år siden. Dette skrev jeg først og fremst til menigheten - denne høsten har jeg begynt å skrive jevnlig til medlemmene i kirka vår, under overskriften "Pastord". Men siden dette også var et mer offentlig anliggende deler jeg denne teksten også her.  --- Pastord #4: Beklager! Jeg agiterte. Kjære menighet! For et år siden holdt jeg to prekener med overskriften «Guds brennende kjærlighet» - hvor fokus var forsoningen – hva skjedde på korset? Talene ble diskutert mange steder, blant annet i Vårt Land, og det bidro jeg selv til. I den forbindelse tenkte jeg å formidle noe jeg har tenkt på en stund. Men først noe om det å preke. Det er noe av det beste jeg vet. Det er også noe av det mest krevende, spesielt forberedelsen. Frykten for det blanke arket på datamaskinen, med den blinkende streken som forteller meg at «her burde det skrives noe», og «det er ingen begrensning, arket ligg

Hold søskenskapet levende! (prøv i alle fall)

Fire måneder før han ble skutt og drept, holdt Martin Luther King sin siste julepreken . Han snakket om uttrykket «fred på jorden» og sa følgende: «we shall either learn to live together as brothers and sisters, or we’ll perish together as fools.» («Vi skal enten lære å leve sammen som brødre og søstre, eller vi skal gå til grunne sammen som dårer».) Han snakket først og fremst om datidens politiske situasjon - han snakket om Sovjet, Kina og Vietnam, men er det ikke sant for oss også, her og nå? «Hold søskenskapet levende», formaner Hebreerbrevets forfatter (Hebr 13.1). Det går med andre ord ikke av seg selv. Og at søskenskap er en komplisert affære, er Bibelen et bevis på. Allerede på side fire går det galt for menneskeslektens første søskenpar; den ene broren dreper den andre. Deretter går det bokstavelig talt slag i slag, det ene søskenskapet mer komplisert enn det andre. Det er nesten så vi kan si; tilhører du en dysfunksjonell familie; det er bibelsk! Ikke av seg selv Sel

Hva er da en menighet? Og en pastor?

Bill Hybels avgang som pastor i Willow Creek treffer den evangelikale verden jeg selv tilhører, som et jordskjelv. Men mye kan tyde på at det er et nødvendig et. Hybels har vært en ledestjerne i det moderate, evangelikale kirkelandskapet. Han startet det som skulle bli Willow Creek for 42 år siden, og har gjennom sitt lederskap hatt enorm innflytelse. Over hundreogfemti tusen ledere (!) deltar hvert år på Willow Creeks «Global leadership Summit» i over 120 land. Selv har jeg besøkt Willow en rekke ganger, og var der også i 2008 én hel uke . Da fikk vi «eksklusivt» innsikt i menighetens indre liv. Det slo meg at bare «backstageområdet» i deres da nye kirkesal var like stor som hele vår nye kirke. Ja, det var amerikansk, men likevel opplevdes det ekte. Og jeg har lært mye av Hybels, og står jeg i en lederutfordring tenker jeg i blant på «hva ville Bill gjort». Benekter Tirsdag 10.april gikk Hybels av som pastor, etter anklager om grenseoverskridende adferd mot kvinnelige ansatte, fl

Evangeliet er mer

I februar hadde Indremisjonsforbundets magasin Sambåndet "forsoningen" som hovedtema, og to prekener jeg holdt i november ble dissekert nærmest setning for setning og diskutert over mange sider. Det var en spesiell opplevelse på mange nivåer. Og umulig å respondere på, men jeg kan vel si: dersom jeg sa det de mener jeg sa, mente jeg ikke det jeg sa. Men det var ikke helt lett å forstå hva de sa jeg sa. Men jeg får vel skylde meg selv. De har tydeligvis lagt sin elsk på meg (eller snarere én det må advares mot), for i mars skulle "evangeliet" være hovedtema, og de sendte meg 11 spørsmål om hva jeg mener evangeliet er. Jeg spurte om jeg heller kunne skrive en fri tekst, og det fikk jeg 1000 ord til. Så da skrev jeg. Så spurte de om jeg kunne bruke 500 ord til på utdype hva jeg mente med de 1000 ordene. Jeg la til 9 ord og lot det være med det. Men som overskriften sier; evangeliet er mer, også mer enn hva disse ordene, eller alle mine ord, noen gang kan formulere. O

En klagesang

Rett som det er passer det å synge en klagesang. I fjor talte jeg en søndag om viktigheten av å klage, om hvor bibelsk det er. At mange sangene i Salmenes bok er brutalt ærlige klagesanger. Og da gikk det opp for meg at jeg kjente til få klagesanger som synges nå. Så jeg skrev en ny. Og Jens Andreas Kleiven ble ferdig med melodien 10.30 søndag formiddag og så sang vi den på gudstjenesten. I vår brukte vi den igjen, og her kan du se et opptak (facebook) . Og her kan få "blekke" på den med noter  (pdf). Den er kanskje ikke så brutalt ærlig som de bibelske tekstene, men jeg tror lovsangen blir enda sterkere når også klagen får sin plass. Den er i vi-form, for dersom du har det helt strålende kan du være med å klage for noen andre. Herre, vi kommer til deg  Tekst: Erik Andreassen Melodi: Jens Andreas Kleiven Du har sagt i ditt ord vi skal be Til deg som gir gode gaver Men hvor er det svar vi kan se? Gjør vi galt, ber vi feil, kan du høre vi spør og vi graver? Ref: H

Samtaler under Bønn for Oslo (video)

Bilde
Under det felleskristne arrangementet Bønn for Oslo har vi besøk av personer som på ulike måter er viktige for Oslo. Her er en samling av intervjuene de siste årene.

Vær til bry og bli frelst

Hvordan blir man frelst? Ved å være til bry. Det er i alle fall en ganske rimelig tolkning av en av de mest kjente historiene om Jesus. Jeg skal snart fortelle hvilken, men la meg først få understreke at jeg virkelig misliker å være til bry. Jeg gjør nesten hva som helst for å slippe akkurat det. En vinterdag hadde jeg for mye på planen, og (som det skulle vise seg;) alt for lite strøm på bilen. Kupévarmeren hadde tømt batteriet, så jeg hadde en varm bil som ikke ville noe sted, og en toåring i baksetet som sa; ”vikke starte”. Det var altså ikke første gang. Så oppdaget jeg at rett ved siden av satt en dame med bilen i gang. Jeg hadde startkabler, kanskje hun hadde strøm? Men hadde hun tid? Kanskje skulle hun på en viktig legetime eller hadde en annen grunn til at jeg ikke burde bry henne. Og selv om vi hadde parkeringsplass ved siden av hverandre hadde jeg aldri hilst på henne; ikke gjort noe for henne - og nå skulle JEG spørre om hjelp? Jeg vurderte alternativer: Avlyse avtaler, he

Linker

Facebook: andreassenerik Twitter: eandreassen Instagram: eandreass
Boken Kropp