Radikal nakenhet

SEKSUALMORAL: Det er mange av oss som bør lytte når sexolog Gro Isachsen lister opp de negative følgene av dårlig kristen forkynnelse om sex. Men det bør ikke ta fra oss frimodigheten til å dele fortellingen om en radikal form for nakenhet.

I over 20 år som sexolog har Gro Isachsen hjulpet tusenvis av mennesker med seksuelle problemer. Dette er et viktig arbeid som det står respekt av (og jeg har ingen grunn til å betvile historiene hun deler fra terapirommet).

Men selv om Isachsen gjør et par nyanseringer, er hennes beskrivelse av konsekvensene av en del kristen sex-forkynnelse, begredelig mørk: Kristne sliter med «manglende lyst, ulik sexdriv, prestasjonsangst, prematur ejakulasjon og smerter ved samleie». Og selv om hun legger til at dette er «det samme som resten av befolkningen sliter med», mener hun at kristnes problemer forsterkes «av troen på en dømmende Gud som ikke aksepterer seksuelle drifter og begjær.»

Hun mener i tillegg at «ideen om at sex bare hører hjemme i ekteskapet har ført til mye dårlig sex.»

Usunn forkynnelse

Det er mye jeg er enig med Isachsen i. En del kristen forkynnelse om seksualitet har skapt mange problemer, og ikke minst har det røvet mange mennesker for mye god, naturlig og gudegitt livsglede. Forkynnelse i kristne miljøer har til tider spilt nesten utelukkende på tilhørernes skamfølelse. En forkynnelse der begjær og sex fremstilles nærmest som en trussel, helt til det plutselig, over bryllupsnatten, blir til Guds fantastiske gave.

En kristen sexolog fortalte meg nylig at hun hadde hatt et ungt, kristent, strevende ektepar til veiledning, hvor det skulle vise seg at klitoris nærmest var et ukjent begrep og område. Noen har åpenbart sviktet sitt læreoppdrag i å fortelle om alt det gode i Guds skaperverk. Jeg hørte også om en venninnegjeng som på alvor sendte den kommende bruden til en veiledningstime hos Isachsen som en del av utdrikningslaget. Det kunne trolig flere med fordel ha gjort.

Samtidig må vi spørre hvor representative de som kommer til Isachsens kontor er når det kommer til å gi et sannferdig bilde av et kristent syn på sex. Mange som forbeholder sex til ekteskapet lever veldig gode samliv. Det finnes også flere undersøkelser som viser at de som venter med sex til de gifter seg, eller kun har hatt sex med én, rapporterer om en høyere grad av relasjonell og seksuell tilfredsstillelse.

Man kan sikkert finnes undersøkelser som viser det motsatte, også. Men uansett; om vi legger til side alle de negative konsekvensene av kristen forkynnelse for en stund: Hvordan står det til ellers? Om poenget er å løfte frem problematiske konsekvenser av dårlig formidling om sex, trenger vi ikke lete lenge.

Sex i dagens samfunn

I sommer slo Politiet i Agder alarm om overgrep av unge mot unge: «Det skjer i parker, på offentlige toaletter, på kjøpesentre og i verste fall i skolegården, i skoletiden». Og dette skjer til tross for at det over hele verden meldes om at unge har mindre sex enn tidligere. Ekspertene peker på forhold som sosial usikkerhet, færre fysiske møtepunkter, porno som substitutt, kroppspress og prestasjonsangst.

Isachsen er kritisk til å problematisere onani. Jeg er enig i at onani er en naturlig del av en sunn seksualitet. Men for en del kan onani også bli en avhengighet som forsterker ensomhet og virkelighetsflukt, og det er bemerkelsesverdig at denne siden ikke belyses oftere. Og ja, det finnes garantert kristne i terapirommet som har trøbbel med kropp og relasjoner. Men jeg vet ikke om det alene er nok til å si at kristne har det mer trøblete enn andre.

Men det er spesielt tragisk når folk må oppsøke hjelp fordi de er kristne. Om folk må i terapi på grunn av forkynnelse, er det all grunn til å tro at det ikke er de gode nyhetene de har fått høre. Det kristne budskapet er godt nytt, og i en verden som myldrer av ulike syn på kropp og sex, er det viktig å få frem en tydelig og sunn kristen fortelling om dette.

Den kristne seksualiteten

I disse dager fullfører jeg boken KROPP, som jeg skriver til unge kristne. Den vil kanskje bli kritisert fra ulike kanter, men boken er ikke ment som et utropstegn, men som et komma, en innledning til samtale. Jeg håper at boken kan bidra til å forebygge de negative konsekvensene Isachsen nevner, når jeg likevel løfter fram et ideal om at sex tilhører ekteskapet. Det betyr ikke at jeg motiverer det med troen på en straffende Gud. Men det går fortsatt an å frivillig velge et liv hvor man har sex med én, og der det beviselig har sine fordeler.

I en verden opptatt av nytelse og hvor hver avis gir orgasme- og onanitips på forsidene, peker kristen tro på en seksualitet som strekker seg ut mot fellesskap og enhet med den andre. I en tid med Tinder, liggelister og lovfestet samtykke (bra, men burde vært unødvendig), løfter evangeliet opp hensynet til de mest sårbare. Til den andre, og til den potensielt tredje: barnet.

I dag er det mange som sier: «Du kan få kroppen min, men du får ikke mine drømmer, bekymringer eller lengsler. Jeg er nær deg i hud, men jeg gir deg ikke min sårbarhet eller tillit.»

Kristen tro sier det kan være motsatt. At total, fysisk, nakenhet kan komme etter alle de andre formene for nakenhet, så langt det er mulig. Det er ingen grunn til at en slik radikal nakenhet ikke kan gi god sex.

Livslangt troskap

Isachsen avslutter med at «manglende sex før ekteskapet er og blir et sjansespill». Jeg er enig, men jeg tror ikke det er et større sjansespill enn alt annet. Tvert imot. Å tro at man noen gang kommer til å kjenne den andre nok, er en utopi. Dessuten endrer vi oss mye gjennom livet, og muligheten og behovet for sex kan variere.

Forfatteren og pastor Tim Keller sier «den primære utfordringen i mange ekteskap er å lære å elske og ta vare på den fremmede som du oppdager at du er gift med.» I en individualistisk tid der det er med mange muligheter for å sette egne behov først, løfter kristen tro frem en vilt annerledes, krevende og tidvis provoserende tanke: det livslange troskapet.

Det er ingen grunn til å tro, eventuelt frykte, at denne fortellingen om kropp og seksualitet kommer til å bli særlig populær. Men det er likevel tragisk når kristne forkynnere forvrenger den.