Ikke spør Jesus
Brunstad Christian Church er ikke alene om å ha medlemmer som gir av sin privatøkonomi til kirkens arbeid. Men hvor mye skal man gi? Et tips, om man vil beholde mest selv, er å ikke spørre Jesus.
I tillegg til å være et av verdens rikeste land, er Norge ifølge Harald Eia et av verdens enkleste land å bli rik i. Men vi liker ikke å snakke om penger. How much do you make, kan man bli spurt i en tilfeldig prat i USA, men hadde du spurt noen i Norge om det samme, hadde du tråkket langt inn i intimsonen deres. I den sonen befinner seg også ofte spørsmål om tro. Så om du kombinerer temaene penger og tro, har du et godt utgangspunkt for å skape ubehagelige følelser.
Kollekt er vanlig i hele verdens kristenhet
Det er blant annet disse følelsene NRK trigger og bruker i sin Brennpunkt-dokumentar om Brunstad Christian Church (BCC). Fortellinger om internbank på Kypros og 35-timers dugnadsuker, bidrar ikke akkurat til å dempe ubehaget. Men BCC er ikke alene om å ha fond og boligmasse. Opplysningsvesenets fond, som skal komme Den Norske Kirke (DNK) til gode, forvalter 7 milliarder. Hvordan ble disse verdiene skapt en gang i tiden?
BCC er heller ikke alene om ha dedikerte medlemmer som gir av sin privatøkonomi til kirkens arbeid. Snarere er det normalen i verdens, og historiens, kristenhet. Og hadde Brennpunkt reist rundt i bredden av norske menigheter, ville nok den jevne nordmann vridd seg i stolen av ubehag over det som sies i mange kollektprekener, nesten uansett hvor nøkterne de hadde vært. Men det er lite sannsynlig at det ville blitt mindre ubehagelig om det var Jesus som holdt dem.
Jesus og pengene
Jesus snakket svært mye om penger og eiendeler. Bortsett fra Guds rike, er det penger han snakker mest om. Som om Jesus vil advare om at penger er den mest attraktive avguden. Penger kan skape illusjonen av å gi mye av det Gud gir. I Bibelen er troen konkret. Hva vi gjør med penger, eiendom, arv og arbeid, er like åndelige spørsmål som hvor ofte vi ber.
Når det kommer til penger, var Jesus svært radikal og direkte. Hvordan vi som kristne oversetter dette konkret til vår verden og hverdag, er selvsagt en øvelse. Men det er grunn å tenke at en kirke som i hovedsak finansieres av staten, med noen lite merkbare hundrelapper fra alle medlemmenes skatteseddel, likevel er et godt stykke unna.
Opplever å bruke penger på noe viktig
Hvor mye skal jeg gi? Jeg fikk spørsmålet sent en kveld på en fest av en som nylig hadde blitt aktiv i menigheten. Jeg var ikke forberedt på spørsmålet. Hun hadde høy teologisk utdannelse, og vokst opp i DNK, og nå lurte hun på hvor mye man gir når man er med i en menighet som finansierer seg selv. Det er jo ikke rart man lurer på det. Hva skulle jeg svare? Hvor mye trenger du å beholde? Hvor mye tjener du? Hva vil du bli glad av å gi eller hva har du lyst til? Like lite som jeg vet hva menighetsmedlemmer tjener, vet jeg hva de gir. Skulle jeg antydet noe, vil jeg tippe en giver i måneden i snitt gir hva en vanlig norsk familie med tenåringer bruker på underholdning og internett.
Det er mange norske kristne som kunne hatt enda mer penger til forbruk, om de ikke hadde vært kristne. I stedet velger mange å bruke penger på noe som er viktig for dem. Og som de vil skal være viktig for dem. Lokalt menighetsliv, diakonale prosjekter, internasjonal bistand og misjon. Som Jesus sa; hjertet følger skatten, ikke motsatt. Det du bruker penger på, får større plass.
Ikke spør Jesus
Dette gir også rikelig anledning for ledere og andre som vil utnytte menneskers godhet til egen berikelse. Det finnes mange historier om manipulasjon og underslag. Men med tanke på alle de hundrevis av millionene som forvaltes i store og små kristne sammenhenger, og pengers beviselige evne til å få frem menneskelig svakhet, er det nesten mer forunderlig at ikke historiene er flere. Og kanskje er det derfor historiene om Jesus og penger er så mange. Den rike unge mannen. Tollerne. Enken og skjerven. Jesus vil lære oss at et fritt menneske gir mye. Hvor mye skal jeg gi? Et tips, om man vil beholde mest selv, er å ikke spørre Jesus.