Om KRIK, anonymitet og en skala av grått

Til helgen har KRIK sin generalforsamling. En bevegelse jeg setter veldig stor pris på, og som har betydd så mye for meg og så mange andre. KRIK kan fortsatt få være en inngangsport for mange til kristen tro og idrettsglede, men det er ingen selvfølge. 

(litt internt innlegg, mest for dem som har fulgt "KRIK-saken" og lest sakspapirer)

Hva mener jeg så om KRIK-styret sitt vedtak, som det nå er strid om? Har det noen betydning? Jeg skal ikke på GF, jeg er ikke generalsekretær i KRIK (det er heldigvis Silje Bjørndal), jeg sitter ikke i styret, og jeg er ikke aktiv leder eller deltager. Men det er selvsagt fristende å mene noe om vedtaket.

Anonym mobilisering

Ja, det er veldig lett å mene noe om vedtaket. Det er faktisk noe av det enkleste man kan gjøre. Og stå på utsiden å mene noe om hva et styre bør gjøre eller ikke gjøre, når man selv ikke trenger å leve med konsekvensene - det krever ikke sin mann eller kvinne. Å ta et styre på å mene feil, eller gjøre feil i en prosess, er ikke en komplisert øvelse. Ja, i en demokratisk organisasjon må selvsagt spillereglene følges, og det er bra at folk engasjerer seg. Det finnes gode argumenter på begge/alle sider av denne saken. Men det er derfor det oppleves så problematisk at det kjøres en voldsom, anonym, mobilisering. Hva har det med demokrati å gjøre? Hva har det med å samtale som kristne brødre og søstre, å gjøre?

Og jeg lurer på hva de anonyme, og alle som har tilsluttet seg dem, reellt tenker at de kommer til å oppnå. Kanskje de "lykkes". Kanskje de vil klare å kaste styret, med alt hva det innebærer (!) og reversere spillereglene for ledere. Har de vunnet da? Har KRIK vunnet da? Har Guds rike vunnet da? Tror de helt reellt at da kommer alt til å roe seg og KRIK vil gå en velsignet fremtid i møte? Om man bare får ryddet opp? Jeg tror ikke veien videre er å gå tilbake. Vedtaket kan helt sikkert forbedres og klargjøres, men kommer uansett til å kreve kompromiss.

Skala av grått

Ofte blir det å inngå kompromisser snakket ned om. At å være pragmatisk er å være feig. Som at det er utveien for de svake. Sånn kan det selvsagt være. Men som regel er det mye enklere med sort/hvitt. Det er derfor ytterpunktene i debattene får så stor plass. Det er derfor fundamentalisme finnes. Det er derfor polarisering er en trussel. Noen ganger er ikke verden, og i alle fall ikke demokratisk organisasjonsarbeid, sort/hvit, men en skala av grått. Det er rotete, frustrende og ikke for den som i det ytre vil kunne vaske sine hender eller ha et "rent hjerte".

Ja, Jesus var radikal. I møte med han blir jeg regelmessig så vanvittig utfordret at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Han elsker alle. Og så utfordrer han alle så mye som de kan tåle det (sa Edin Løvås). Men Jesus hadde ikke klart å samle mange mennesker i en demokratisk breddeorganisasjon for ungdom. Og hadde han forsøkt ville den organisasjonen definitivt ikke ikke oppfylt kriteriene for statstøtte. Men KRIK er ikke Jesus. KRIK skal samle folk RUNDT Jesus. Sånn at han kan elske alle. Og utfordre alle så mye som de tåler det.

Å være rett

Jeg vet det er ironisk at jeg sier dette via et tastatur og en nettside. Det har det vært for mye av i denne saken. Jeg har virkelig jobbet hardt med å ikke mene noe - for dette er ikke mitt ansvar, og kanskje burde jeg latt være. Men jeg merker jeg bryr meg litt for mye om KRIK til å ikke si noe.

Måtte dere som skal på GF få en god helg, og gode samtaler. Og husk at det ikke handler bare om å mene de riktige tingene. Å kunne slå seg på brystet over at "man sa det som det var", eller "det er bare vi som står for likeverd" eller "jeg holdt meg i alle fall til den riktige tolkningen av Bibelen". Det handler også om være rett. Og å gjøre rett. Lykke til!


Linker

Facebook: andreassenerik Twitter: eandreassen Instagram: eandreass
Boken Kropp