Saktere, men sikkert

Vi som er ledere, prester og pastorer er opptatt av menigheten og virksomhetene skal vokse. Og selv om det aldri finnes rene motiver, så ønsker vi vel å gi Gud ære og at hans rike skal vokse gjennom at nye mennesker blir etterfølgere av Jesus. Men jeg merker at jeg så sykt gjerne skulle ønske det fantes snarveier og enkle metoder. Som gav raskere og mer umiddelbare resultater. Det hadde vært deilig om Jesu lignelser inneholdt flere ord som Fastfood og Fjorlands, i stedet for frukt og frø. For det tar liksom så lang tid.

Det er noen prinsipper jeg prøver å leve og lede etter når det gjelder vekst.

For eksempel så har vi ikke som mål å fylle lokalet, men å være menighet slik vi tror det ser ut. Jeg er pastor i en menighet som for ett år siden flyttet inn et klin nytt bygg. For en velsignelse! Og selv om hele vårt bygg er mindre en backstageområdet i Willow Creek, så gir det oss enormt mange gleder og muligheter. Og fristelser. For det er så godt tilrettelagt for happeninger. Og oftere enn før møter jeg folk som spør om vi klarer å fylle lokalet. Men jeg tror ikke det er hva menighet handler om.
For å fylle lokalet i seg selv er jo på mange måter enkelt. Man lager massevis av aktiviteter. Eller jobber aktivt med markedsføring, inviterer kjente folk og artister og lager bra og proffe show. Men markedsføring, kjendiser og show klinger dårlig sammen med menighet i mine øre. Og om man inviterer Mister SuperKjendis for at folk skal komme den ene søndagen, hvem skal man invitere søndagen etter? Jeg tror det er en enormt slitsom måte å bygge menighet på. Og ubibelsk?

Derfor bruker vi også få kroner på markedsføring. Vi vil at folk skal høre rykter i stedet. Og hvis ikke ryktene går i utgangspunktet, så er det vel ikke så bra at det er verdt å annonsere for heller. Og jeg er litt usikker på hvordan vi skal informere om gudstjenestene våre. Jeg vil ikke at folk skal komme fordi de vil høre en viss forkynner eller en viss musikkgruppe. De bør komme fordi de vil oppleve det kristne fellesskapet de er en del av og feire gudstjeneste. Og de skal oppleve at det er meningsfullt og bra å komme, søndag etter søndag etter søndag. Så kan godt Mister SuperKjendis være der en gang i blant, men det var ikke derfor de kom. Og langt viktigere enn kjendiser er varme øyne, god velkomst og invitasjon til kaffe etterpå.

Menighet er et fellesskap man er med i, ikke et møte man går på. En del kristne går på mange møter hele tiden, i mange forskjellige kirker. I alle fall i større byer. De går dit de er ”best” for øyeblikket. Jeg sier innimellom at dersom vi er en av tre menigheter som folk besøker jevnlig, så må de gjerne stryke oss fra lista. Men jeg er klar over at det er enklere å si når mange kommer og det er på opptur. Slik er det ikke alltid.

Det er flott for en pastor og se at lokalet fylles en gang i blant. For all del. Og selvfølgelig kan vi dra i gang en skikkelig fest. Men jeg tror langsomt kan være bra. Sakte. Dypt. Og jeg tror det er det stabile, gode arbeidet uke etter uke som vi må bygge våre menigheter på. Det er der liv leves og forandres. Og da vil nok våre menigheter vokse saktere, men sikkert.

(En sak jeg skrev i nyhetsbrevet til Willow Creek Norge i 2009)

Linker

Facebook: andreassenerik Twitter: eandreassen Instagram: eandreass
Boken Kropp