På fest med Jesus
Noen ganger tenker jeg at det sikkert hadde vært morsomt å ha Jesus som festgjest. Men så tenker jeg meg godt om og er ikke så sikker likevel.
Når jeg leser historien om Jesus og disiplene hans så slår det meg hvor ofte Jesus er i selskap og hvor ofte de spiser. Det virker som disiplene er konstant sultne og at Jesus selv alltid er på vei fra den ene middagen til den andre. Fellesskap rundt måltidet var viktig den gang som nå, og hvem man spiste med fortalte noe om hvem man var. Så i det ene øyeblikket blir Jesus kalt for ”tollernes og syndernes venn” og blir anklaget for å være en ”storeter og en vindrikker”. Av fariseerne. I neste øyeblikk er det nettopp fariseerne han spiser med. Så hva sier det om Jesus? At han er vanskelig å plassere i bås? At han tar i mot middagsinvitasjoner fra alle slags mennesker? Eller bare at han var glad i mat?
Men en ting er hvem han er på fest hos. En annen ting er hva han gjør der. For et sted bidrar Jesus skikkelig til festen ved å gjøre om 540 liter vann til vin litt godt utpå kvelden. Ikke akkurat smålig.
I et annet selskap med høytstående herrer så kommer det en kvinne som er prostituret og begynner å vaske Jesu føtter med sine tårer og sitt hår. Da står det at fariseeren som er vertskap ”tenkte med seg selv”. Det ville nok noen og en hver av oss gjort. Vi ville tenkt litt av hvert for oss selv, og det er ikke alltid så smart når Jesus er i nærheten. Han avslører fordommene og de skjulte motivene og setter verten skikkelig på plass foran alle som er til stede.
Så Jesus kan være både partystarter og festbrems.
Og kanskje det er derfor jeg syns han er så fascinerende. Han er liksom ikke bare den søte lille Jesus fra barnefortellingene som ønsker å være min beste venn. Som dekker alle behov og redder festen. Han er også min aller største utfordrer.
Så noen ganger når jeg hører snakke om ”det enkle budskapet om Jesus Kristus” så skjønner jeg ikke helt hvilket budskap de snakker om. For jeg syns det kan være ganske komplisert. Og i alle fall utfordrende.
Og andre ganger så forsøker folk som ”ikke tror på Jesus” å være høflige ved å legge til at han sikkert var en ”god lærer”, ”fin fyr” eller en ”moralsk person”. Da forstår jeg at de ikke har lest alt han sa og i alle fall ikke har forsøkt å leve etter det. For da finner du fort ut at Jesus ikke bare er fin, men farlig.
Så på en måte har jeg veldig lyst til å ha Jesus som gjest. Men på en annen måte tror jeg han ville utfordret meg så enormt. Og det er vel kanskje derfor jeg følger han. Og fordi jeg stoler på at de som kommer til Jesus med livet sitt akkurat slik det er, blir som den prostiturte kvinnen tilgitt, bekreftet og velsignet.
Når jeg leser historien om Jesus og disiplene hans så slår det meg hvor ofte Jesus er i selskap og hvor ofte de spiser. Det virker som disiplene er konstant sultne og at Jesus selv alltid er på vei fra den ene middagen til den andre. Fellesskap rundt måltidet var viktig den gang som nå, og hvem man spiste med fortalte noe om hvem man var. Så i det ene øyeblikket blir Jesus kalt for ”tollernes og syndernes venn” og blir anklaget for å være en ”storeter og en vindrikker”. Av fariseerne. I neste øyeblikk er det nettopp fariseerne han spiser med. Så hva sier det om Jesus? At han er vanskelig å plassere i bås? At han tar i mot middagsinvitasjoner fra alle slags mennesker? Eller bare at han var glad i mat?
Men en ting er hvem han er på fest hos. En annen ting er hva han gjør der. For et sted bidrar Jesus skikkelig til festen ved å gjøre om 540 liter vann til vin litt godt utpå kvelden. Ikke akkurat smålig.
I et annet selskap med høytstående herrer så kommer det en kvinne som er prostituret og begynner å vaske Jesu føtter med sine tårer og sitt hår. Da står det at fariseeren som er vertskap ”tenkte med seg selv”. Det ville nok noen og en hver av oss gjort. Vi ville tenkt litt av hvert for oss selv, og det er ikke alltid så smart når Jesus er i nærheten. Han avslører fordommene og de skjulte motivene og setter verten skikkelig på plass foran alle som er til stede.
Så Jesus kan være både partystarter og festbrems.
Og kanskje det er derfor jeg syns han er så fascinerende. Han er liksom ikke bare den søte lille Jesus fra barnefortellingene som ønsker å være min beste venn. Som dekker alle behov og redder festen. Han er også min aller største utfordrer.
Så noen ganger når jeg hører snakke om ”det enkle budskapet om Jesus Kristus” så skjønner jeg ikke helt hvilket budskap de snakker om. For jeg syns det kan være ganske komplisert. Og i alle fall utfordrende.
Og andre ganger så forsøker folk som ”ikke tror på Jesus” å være høflige ved å legge til at han sikkert var en ”god lærer”, ”fin fyr” eller en ”moralsk person”. Da forstår jeg at de ikke har lest alt han sa og i alle fall ikke har forsøkt å leve etter det. For da finner du fort ut at Jesus ikke bare er fin, men farlig.
Så på en måte har jeg veldig lyst til å ha Jesus som gjest. Men på en annen måte tror jeg han ville utfordret meg så enormt. Og det er vel kanskje derfor jeg følger han. Og fordi jeg stoler på at de som kommer til Jesus med livet sitt akkurat slik det er, blir som den prostiturte kvinnen tilgitt, bekreftet og velsignet.
(nyhetsbrev til Willow Creek, 2009)