Fellesskap på tross
KONFLIKT: Til alle tider har kirken bestått av mennesker som ikke samles fordi de er like, mener det samme eller alltid er gode mot hverandre, men på tross av. “Hvorfor krangler kristne så mye?” Det er ikke sjeldent jeg hører det spørsmålet i en eller annen form. Det kan være sagt av folk som er slitne i en menighetskonflikt, eller noen som kommenterer en teologisk debatt eller spaltene i Vårt Land. Et underliggende premiss virker å være at krangel og uenighet er uforenlig med det å være kristen. I en del sammenhenger opplever jeg at man ikke tør å sette ord på uenighet, fordi man opplever det truende, og noen ganger nærmest som et tabu. Og la det ikke være noen tvil: krangling har ført til mye smerte og splittelse. Men man kan også snu på det: Tenk at vi som krangler så mye fortsatt ser på hverandre som brødre og søstre, og at vi øver oss i å elske hverandre! Her har kirken unik kompetanse å gi til verden: Vi har tusenvis av års erfaring i tilgivelse og forsoning. «Sekulær skam-og