Religiøs entreprenør

Å være pastor er trivialiteten og evigheten, budsjetter og begravelser. Og så kommer søndagene med en utrolig regelmessighet, og da skal man liksom si noe fra Gud. Gjerne noe nytt. På en relevant, engasjerende måte, på høyde med det beste fra USA. I alle fall bedre enn de andre i nærheten.
Jeg måtte ta et halvt års pause fra prekestolen, for å finne min egen åndelighet, for å finne Gud. Det ledet meg blant annet til åtte dager i stillhet i Wales. Det er ett år siden nå, og jeg er på ingen måte fremme. Men bønnen min er fortsatt den samme som jeg skrev på dag fem:

Jeg står på torget og selger, bak et solid og stødig bord
det siste innen kristen-tro, og om du vil; smarte ord
Butikken har godt rykte, for nedgangstider lite å frykte
kom til meg og bli klok, jeg kan i alle fall tipse om siste bok

Det var ikke slik det startet, det var ikke slik det var før
Nå har jeg en business, jeg er religiøs entreprenør*
Du kommer rundt hjørnet på torget, har noe i blikket
Det er sorg og fortvilelse, jeg kjenner stikket

Du velter om deg, ikke redd for å bruke makt
Roper "dette skal være bønnens hus, har jeg jo sagt"
Du raser og rydder, trenger ikke mange ord
Men før du kommer hit, roper jeg: "velt også mitt bord!"

Du tar tak i bordet og jeg kjenner på frykt
Dette er produkter av flinkhet, inntekt så trygt
Nå er det borte, det er som bar bakke
Men kanskje er det slik du vil ha det, så du kan få snakke

Nå har du gått, og det er nåden jeg kjenner
Jeg husker hva du sa; "jeg kaller dere venner"
Jeg kaster mine greier, setter opp det tomme bordet
Hjelp meg stole på at det holder nå; bønnen og ordet

(*Uttrykket "religiøs entreprenør" har jeg fått av Eugene Peterson. Han sier vi har byttet ut yrket "pastor" med religiøse entreprenører med en forretningsplan.)

Her kan du lese om bakgrunnen for at jeg reiste dit, og her kan du lese om mitt første skriftemål.

fra "Visitt" i STREK magasin, juni 2017

Populære innlegg