Realisme og radikalitet

25.juni 1992, tolv år gammel, ble jeg en «orntlig» kristen. Det var i alle fall det jeg skrev i et Nytestamente, som jeg fikk utdelt etter et møte på speiderleiren på Vegårshei. En predikant hadde holdt en kraftig appell, for kraftig i følge noen, og jeg og flere lot oss overbevise. Men i omslaget på boka står det én dato til. For 14.juli 1995 var jeg tilbake på Vegårshei, og da hadde jeg en ny opplevelse - det var da jeg virkelig ble kristen! Hva hadde skjedd? Jeg hadde «gitt livet mitt til Jesus» og sagt han kunne gjøre hva han ville med det. Og denne gangen hadde jeg virkelig ment det. Jeg er ikke alene om ha slike opplevelser, og disse ble heller ikke de siste. Mange har slike merkedager, og om ikke enkelthendelser, så viktige perioder hvor sangen «Alt for Jesu fot jeg legger» var lettere å synge med engasjement og overbevisning.

Edin Løvås skriver om dette, når hverdagen med «den travle takten på fabrikken» tar over for det radikale Jesus-livet man kanskje hadde sett for seg. For noen fører det til depresjon og tvil. Hva skal man gjøre da? «Tenk først og fremst ærlig gjennom situasjonen. Kanskje var de første løftene og stemningene bortenfor all sunn realisme. Kanskje disse idealene, disse høye målene og denne oppløftede atmosfæren var resultatet av at predikanten og kamerater skapte et press, som Herren ikke stod bak.»

Kanskje vi lovte for mye. Kanskje vi trodde vi hadde fem talenter, men så hadde vi bare to. «Kanskje du den gang heller ikke forstod at den daglige jobben og hverdagsomsorgen er en del av det kristne livet og et ledd i arbeidet for Herren.
På bakgrunn av det resultatet du kommer fram til gjennom å tenke gjennom disse og lignende spørsmål, må du så ta en nytt oppgjør med Gud. Vær ikke engstelig for at det betyr at du svikter idealene fra omvendelsestiden. I Guds rike er det nemlig alltid full overenstemmelse mellom realisme og radikalitet. Et nytt oppgjør og en sunnere tankegang, kan føre deg bedre inn i harmoni med Guds vilje. Det kan også gjøre deg mer effektiv på alle områder, fordi du befris fra en indre, lammende konflikt.»


Etterfølgelsen av Jesus skjer ikke et annet sted en annen gang. Livet med en fordypet tro på Jesus er ikke for spesialistene. Jesus er hverdagens Herre. Midt i vår helt vanlige, realistiske hverdag, er radikaliteten tilgjengelig. Og som Magnus Malm sier; «det er en god regel at Gud velsigner de valg som er realistisk mulige.» Jesus står ikke å venter på oss bak der hvor vi en gang «ga livet vårt» til han. Han er presens, han er nå.

Spørsmål: På hvilken måte ser du Jesu invitasjon til fellesskap og etterfølgelse i din helt realistiske, vanlige hverdag?

(Og for flere Edin-sitater, søk etter Edin Løvås på Facebook.)

Kommentarer

Populære innlegg