Støtter jeg helveteskritisk pastor?

Ja, det er i allefall den tabloide overskriften på saken jeg siteres på i Vårt Land i dag. Og jeg kan ikke si den er feil. Men hva støtter jeg?
Jeg støtter Rob Bells (og alle andres) rett til å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Det betyr ikke at jeg er enig deres eventuelle ståsted. Og nå er det jo ikke helt lett å være så sikker på Bells ståsted.

Jeg har skrevet mitt første innlegg på verdidebatt.no, hvor jeg skriver mer rundt debatten; "Hvorfor så sinna på Rob Bell."
Les også saken med linker til aktuelle artikler om debatten, her på bloggen.

Men litt mer til avisartikkelen. Det står at jeg har fått mange spørsmål om min relasjon til Rob Bell, nå som han er teologisk ruskevær. Det presiserte jeg på sitatsjekken at ville være en meget sterk overdrivelse. Jeg har kanskje fått et par, og de har ikke vært fra folk i Misjonsforbundet (som det hentydes til). Men det blir jo mer fart i saken med "mange".

Det var veldig tydelig at (den gode) journalisten Alf Gjøsund gjerne ville og håpet at jeg ikke bare skulle "støtte heleveteskritiske" Rob Bell i at det er lov til å stille spørsmål, men at jeg også skulle mene det samme som han. Men nå vet jeg jo ikke helt hva Bell mener (har ikke lest boka ferdig), og det virker også som at det ikke er poeng for han at alle skal forstå helt tydelig hva han mener heller. Han stiller spørsmålene og antyder svar, og vil at folk skal tenke selv.

Og det er interessant bare hvordan journalisten og jeg oversetter noe av synspunktene til Rob Bell forskjellig.
Gjøsund skriver i faktaboksen at Bell "åpner for at mennesker får en ny sjanse til å bli frelst etter døden". Da virker det på meg som at Rob Bell sier at sånn er det. Alle får en sjanse til.

Det kommer også til syne i oversettelsen av hva Rob Bell "egentlig mener om fortapelse", hvor det refereres til et dokument på Mars Hill (Bells menighet) sin nettsider.
Den engelske teksten sier dette:
"He (Bell) is proposing that God’s love is so big that the invitation to God’s grace may extend into the next life so that all could be saved."

Gjøsund oversatte/tolket dette på denne måten i første omgang:
«Han foreslår at Guds kjærlighet er så stor at invitasjonen til Guds nåde kan forlenges til det neste livet, slik at alle kan få sjansen til å bli frelst»

Mens jeg oversatte/tolket setningen på denne måten:
Bell foreslår at Guds kjærlighet er så stor at det kan være slik at invitasjonen til Guds nåde også gjelder det neste livet, slik at alle kan få en mulighet til å bli frelst.

I saken endret Gjøsund "foreslår" til "åpner for", ellers likt.

Hvorfor er dette et poeng, og er det viktig?
Ja, saken er at jeg mener at Bell ikke konkluderer med at "sånn er det" - alle får en sjanse til. Det er ikke en påstand han kommer med. Det er et spørsmål han stiller. Han har flere ganger sagt at det blir spekulasjoner og mene noe om hva som skjer etter at vi dør, og at det her finnes mange muligheter, og folk har hevdet alt mulig opp gjennom kirkehistorien.

Ellers vil jeg generelt si at jeg syns det er vanskelig på bibelsk grunnlag å avskaffe helvete, noe Bell heller ikke gjør. Men det er ulike meninger om hva helvete innebærer. Det som er sikkert er at det er frelse i Jesus, og at de som tror på han skal ha evig liv.

Og så får vi HÅPE at universalistene er nærmere sannheten enn de som hevder det klassiske, evangelikale synet...

Linker til stoff om Rob Bell-debatten

Her har jeg samlet linker og noen sitater fra artikler og klipp fra det som skjer i USA rundt boka til Rob Bell. Men dette vil raskt vært utdatert fordi det skjer så utrolig mye (skriv "rob bell" på twitter...), men det kan i alle fall sees på som en innføring i debatten fra starten, om ikke annet.

Her er promovideoen til boka som satte fyr på debatten (dette er også teksten i forordet i boka):



Et ark med spørsmål/svar om boka fra lederskapet i Mars Hill. Jeg vil tro Rob Bell har vært delaktig i hva som står der... Love Wins FAQ (pdf)

UTDRAG:
What if I don’t agree with all of the content of this book?
This is ok. Love Wins describes Christian orthodoxy as a wide stream that has room for a variety of perspectives and plenty of uncertainty, hope, and mystery. Within that stream, our community values and practices questioning, leaving room for mystery and doubt. Whenever Jesus is firmly established at the center, there is room for disagreement, tension, questions, faith, and paradox in any conversation.

En artikkel av Greg Boyd, hvor han forsvarer boka til Bell før den hadde kommet ut: Rob Bell is NOT a Universalist (and I actually read “Love Wins”)

UTDRAG:
First, Rob is first and foremost a poet/artist/dramatist who has a fantastic gift for communicating in ways that inspire creativity and provoke thought. Rob is far more comfortable (and far better at) questioning established beliefs and creatively hinting at possible answers than he is at constructing a logically rigorous case defending a definitive conclusion. I enthusiastically recommend Love Wins because of the way it empowers readers to question old perspectives and consider new ones.

En artikkel fra presidenten på Fuller Theological Seminary (et av de store evangelikale universitetene i USA)  The Orthodoxy of Rob Bell.

UTDRAG:
I told the USA TODAY reporter that Rob Bell’s newly released Love Wins is a fine book and that I basically agree with his theology. I knew that the book was being widely criticized for having crossed the theological bridge from evangelical orthodoxy into universalism. Not true, I told the reporter. Rob Bell is calling us away from a stingy orthodoxy to a generous orthodoxy.

Et intervju av Rob Bell i Relevant Magazine: Is Rob Bell a universalist? (spennende å lese om hva kritikken gjør med han)

UTDRAG:
And I believe people will; people choose hell now, I assume people, when you die, you can choose hell. So there is no denial of hell here. There is a very real awareness that this is a clear and present reality that extends on into the future. But the real question is essentially if millions and millions of people who have never heard of Jesus are going to be tormented forever by God because they didn't believe in the Jesus they'd never heard of, then at that point we will have far larger problems than a book by a pastor from Grand Rapids.

 Intervju med Rob Bell på MSNBC, USAs nest største tv-kanal.


En anmeldelse av boka av Carl-Henrik Jaktlund i svenske Dagen.se

Utdrag:
Ytterst är detta en uppgörelse med åsikten att Gud drivs av vrede, att han skulle vara en slags tyrann som det gäller att blidka. En sådan Gudsbild leder enligt Bell till att livet kuvas, rädsla för straff och hopp om belöning med en plats i himlen medan de andra straffas i evighet, vilket man tycker känns rättvist både utifrån Guds rättfärdighet och den egna uppoffringen.

En grundig og bra artikkel  som redegjør for ulike syn på fortapelse, og som også kommenterer Bells bok. Av en av redaktørene i Christianity today. Heaven, Hell, and Rob Bell: Putting the Pastor in Context

UTDRAG:
To be fair, in my reading of an advance copy of Bell's book, I didn't see universalism, though there are statements that lean in that direction. He clearly says that God's love can be "resisted and rejected and denied and avoided," and that doing so "is a form of punishment of its own" and "an increasingly unloving hellish reality." In this respect, he seems to be in company with ideas implicit in C. S. Lewis's The Great Divorce. 

--------

Her er noen linker til ting som kritikerne til Bell liker. Men jeg har ikke tatt meg tiden til å finne høydepunkter her. Du vil finne mange flere ved å google "Rob Bell love wins". Det er mange sinna der ute.

En bokanmeldelse av Tim Challies.
En artikkel av presidenten på seminaret til sørstatsbaptistene (verdens nest største kirkesamfunn, etter katolikkene)
Et intervju på MSNBC hvor Rob Bell blir "angrepet". Til kritikernes store jubel - jeg mener det er journalisten som kommer dårlig ut av det.
Et intervju på en kristen radiokanal med han som "angrep" Rob Bell, om intervjuet.

Om Rob Bell og universalisme

De siste ukene har det blitt en vanvittig debatt i USA basert på det nye boka til Rob Bell, Love Wins: A Book About Heaven, Hell, and the Fate of Every Person Who Ever Lived.
"Rob Bell" var lenge et av de mest brukte orda på Twitter, og boka hans ligger nå, etter tre dager i salg, som nr 3 på lista over mest solgte bøker på Amazona.com. Av ALLE bøker. Og han blir fordømt til helvete og kalt vranglærer av mange "gode kristne", blant dem mange som ikke har lest boka.

Jeg har jo vært en stor fan av Rob Bell siden 2004, og har sikkert hørt et par hundre taler av han og vært der borte to ganger. (Les på bloggen om det: På scenen med Rob Bell og Rapport og bilder fra konferanse i Mars Hill.

I dag ble jeg intervjuet av Vårt Land om saken, og jeg kom på en artikkel jeg skrev til Misjonsbladet etter den konferansen.Og mye av det jeg skrev da,er overraskende relevant akkurat nå, så derfor legger jeg noe av det ut her.
Det er også interessant å merke seg, at hele kapittel 1 og mye av kapittel 2 i boka, er så og si ordrett det foredraget jeg hørte i 2006 som jeg referer til under her (under overskriften "Er himmelen poenget?"). Så denne boka er ikke noe Bell har rasket sammen i all hast.

Kommer trolig tilbake med en ny bloggpost, når jeg har lest hele boka.

Her er artikkelen (altså skrevet i 2006):

”Isn’t she beautiful?” Er hun ikke vakker? Det var overskriften for konferansen som ti unge medlemmer av Oslo misjonskirke Betlehem (OmB) deltok på i Grand Rapids, Michigan USA, i slutten av januar.  Hva gjorde at de reiste og hva fant de? Erik Andreassen, pastor i OmB forteller:

Menigheten Mars Hill har lenge vært en viktig inspirasjon for AftenAften-miljøet i vår menighet, og endelig fikk en god gjeng anledning til å se den på nært hold. Mars Hill, som er det engelske navnet på Areopagos, ble startet i 1999 av en gjeng unge folk - i et ønske om å samle seg rundt Bibelen på en ny måte og i lengsel etter å skape et fellesskap som betyr noe for omgivelsene rundt seg. Menigheten får stadig større oppmerksomhet, og mange unge evangelikale ser på den som en redning i en tid da det knapt er mulig å nevne ordet evangelikal uten at folk tenker på Georg Bush eller fundamentalister.

Ikke typisk amerikansk

Ja, kanskje det er nettopp det som gjør oss og mange unge amerikanske kristne tiltrukket av Mars Hill; den er ikke typisk amerikansk. Den har ingen prangende kirkebygning - de samles i et gammelt kjøpesenter, den er fullstendig strippet for effekter – det finnes ikke én farget lyskaster og lovsangen og tilbedelsen er befriende annerledes idet den blander lovsanger til funk-melodier av Jackson Five, med salmer, oldkirkelige bønner og stillhet. Vi deltok på en gudstjeneste en vanlig søndag. Den begynte med en halv time tilbedelse i ulike former, før pastoren Rob Bell kom opp på den lille scenen i midten av rommet, ba oss åpne biblene, for så å ha en solid bibelundervisning i tre kvarter i avslappet stil før det hele plutselig var over. Ikke noe fancy eller kult, ikke noe high-tech eller hype – det hele føltes bare naturlig og ekte. Men det er klart, en menighet som legger så stor vekt på undervisningen bør ha dyktige lærere.

Ny Billy Graham

Og Rob Bell (36), menighetens grunnlegger og i dag undervisningspastor, blir av mange regnet som den nye Billy Graham, om enn i en helt annen form. Han er en unik retoriker og har en sterk evne til å gjøre Bibelen levende, noe som tydeliggjøres av at han startet menigheten ved å undervise gjennom tredje mosebok (!) vers for vers i et og et halvt år. Når hørte du sist en tale fra 3.Mosebok? Og hva med hver søndag i et og et halvt år? Likevel vokste menigheten enormt i denne perioden, og den vokser fortsatt.

  Det er ingen tvil om at Mars Hill i stor grad er bygd opp rundt Rob Bell sin kommunikasjonsgave og evne til bibelutleggelse. Likevel handler dette om mye mer enn gode taler og ungdommelig pågangsmot. Bak det hele ligger en bevisst teologi og menighetstenkning. Dette er ikke kun ”det gamle budskapet” i nye former - her spør man seg om hva det gamle budskapet egentlig er og hva det betyr for mennesker i dag.

På lag med de undertryktes Gud

Når Mars Hill får spørsmål om hvordan menigheten er bygget opp, svarer de ikke med modeller, men med en måte å lese Bibelen på, nemlig den narrative. Narrativ teologi handler om å lese Bibelen som en historie i fem akter, hvor vi deltar i den siste. Om Bibelen vil de ikke bruke modernistiske metaforer som kokebok og bruksanvisning, fordi dette begrenser Bibelen til noe mye mindre enn den er. Bibelen er ikke en mattebok med to streker under svaret – den er i følge Mars Hill ”stemmene til de mange som har gått foran oss, inspirert av Gud til fortsatt å tale til oss i dag. Gud kaller oss til å fordype oss i denne autoritative fortellingen (narrativen) og til fortsatt å trofast leve ut den fortellingen i dag, ettersom vi blir ledet av Ånden.”

  Når Mars Hill-folk leser Bibelen, mener de den tydelig taler om en Gud som er på de undertryktes side, og vår oppgave som kristne er å stå sammen med denne Gud i gjenopprettelsen og fornyelse av hele verden. Gud hører de undertryktes rop – og det er også vårt oppdrag. Undertrykkelsen kan være åndelig og personlig, men også sosial og politisk. Synd vokser alltid fra å handle om det innerste i det enkelte menneske, til å bli en del av systemer og regimer. Rob Bell sier derfor at det å være på lag med de undertryktes Gud, handler om å anerkjenne behovet for både Billy Graham (personlig frelse) og Martin Luther King (sosial frelse).

Er himmelen poenget?

Et av de mest spennende og teologisk utfordrende seminarene på konferansen handlet nettopp om frelse. Det hadde den enkle tittelen: ”Noen få tanker om Gud, Jesus, frelse, fordømmelse, himmel, helvete, hvem er innenfor, hvem er utenfor, og verdens ende slik vi kjenner den.” Bell tok her et kraftig oppgjør med de som mener det er enkelt å gi klare svar på hvem som blir frelst. Hans påstand er at dersom du bare hadde lest Bibelen, og ut i fra den skulle forklare hvordan man blir frelst, så hadde man hatt alle mulige svar. Lenge kunne det høres ut som universalisme (alle blir frelst og kommer til himmelen til slutt uansett), men han påpekte i noen få setninger i løpet av seminaret at det kun finnes frelse i Jesus, og at det er mulig å stå i mot Guds nåde, selv om det er vanskelig. Guds rike er for de som vil ha det, og de som ikke vil til himmelen havner heller ikke der. Men jeg ble utfordret til å tenke at det som skjedde på korset er noe større enn at bare ”min sjel” blir frelst for himmelen. Frelse er holistisk og dreier seg om hele livet. Det er en måte å leve på som man kan komme inn i fra alle mulige vinkler. Jeg har ikke bare blitt frelst en gang, men jeg trenger å bli det hele tiden. Og Bell påpekte at frelse er en reise, ikke en endestasjon; ”Vi inviterer mennesker til å stole på og ha tillitt til Jesus uansett hvor de befinner seg på sin reise”.

Det er lenge siden jeg har blitt så grunnleggende utfordret til å tenke gjennom hva frelse er og hvordan vi skal formidle den. Den sesjonen kverner fortsatt i hodet mitt noen uker senere.

  Bell benyttet også sin sylskarpe retorikk i dette seminaret til å ta et oppgjør med ”flukt-teologien” som preger mye av amerikansk evangelikal (eller all) kristenhet, og som for eksempel de populære ”Left Behind”-bøkene bygger på. Denne tanken om at det viktigste er at vi sikrer oss en billett til himmelen, og siden vi uansett skal dit så trenger vi ikke bry oss så mye om hvordan det er her og nå. Disse tankene har for eksempel ført til at evangelikale amerikanere har vært noen skikkelige miljøsinker, lite opptatt av sosial rettferdighet og mest opptatt av å telle frelste sjeler. ”Vi stikker til himmelen før helvete bryter løs her uansett, så hvorfor bry seg?” Kanskje fordi det mest bibelske i følge Bell er at det er himmelen som skal bryte løs her, og Gud har ikke frelst oss for å redde oss bort til et annet sted, men for å utbre Guds rike her og nå.

Vann til Rwanda

I Mars Hill får denne teologien blant annet den konsekvensen at menigheten er enormt sosialt engasjert i prosjekter lokalt i Grand Rapids og ute i verden. For eksempel har de adoptert et område i Rwanda. Store deler av inntektene går til utadrettede prosjekter som kommer mennesker utenfor menigheten til gode, og folk i Mars Hill flytter inn i de vanskeligste områdene i Grand Rapids for å være til velsignelse. Inntektene fra konferanseavgiften fra de rundt to tusen deltagerne på ”Isn’t she beautiful” var på rundt 960 000 kroner. Og siden utgiftene kun var på 250 000 gav de bort hele overskuddet til ulike vannprosjekter i Rwanda og til mikrofinansprosjekter rundt om i verden.

  Vi dro hjem fra Mars Hill med overbevisningen om at det ikke handler om en ”hype” og en ny menighetsmodell – det handler om en ny måte å være kristen på.