Skjærtirsdag, ikke skjærtorsdag!

Det er påske. Og ofte rundt påske så dukker det opp en rekke artikler om påskens mysterier. Hva var det egentlig som skjedde? For det bibelen sier kan jo ikke være sant. Så hva sier vitenskapen?
Sjeldent syns jeg det er så veldig interessant. Men i fjor dukket det opp en artikkel i Aftenposten som gav meg noen aha-opplevelser. Og nå er det trolig gammelt nytt for mange, men deler det jeg skrev til en påskesak i fjor her likevel.

Saken er at påskehistorien har hatt et problem med timingen. For mye har skjedd på for kort tid, og det har for noen minsket troverdigheten til hele historien. Men hva er det ny kunnskap forteller?

Jo, følg med for noen fakta. Først hentet fra boken ”Åtte dager i Jerusalem” av Ole Christian Kvarme som han skrev i 1996.
I historien hvor Jesus ber disiplene gå inn til byen for å gjøre klart til påskemåltidet (Luk 22,7-12), nevner Jesus en mann som bærer en vannkrukke, og det virker umiddelbart påfallende (kanskje ikke i våre dager), for normalt var det kvinnene som var vannbærerne på den tiden. Men i Jerusalem, i den sør-vestre del av byen, var det et mannlig klostersamfunn av essenere, og blant disse er det menn som henter og bærer vann. Jesus og disiplene hans har altså kontakt med essenerne, kanskje den gruppen blant jødene der Messias-håpet og forventingene om en ny pakt var sterkest, og det er i en esseners hus at de skal feire påskemåltid.

Det er mange kilder som forteller om essener-kvartalet i Jerusalem, og det er flere ting som peker på at den første kristne menighet holdt til i dette området av Jerusalem, i øvrebyen som det heter. Og det var her disiplene var samlet på pinsedag, i øvresalen. Så derfor er det ganske sikkert at det var en stor mengde essenere i rundt disiplene på pinsedag, skriver Kvarme.
Okey, so what?

Jo, for hvis det er slik at Jesus og disiplene spiste påskemåltidet hos essenerne, så er det noen brikker som faller på plass i påskehistorien. For det har vært vanskelig å forstå hvordan Jesus kunne være sammen sine disipler torsdag kveld, for så å bli tatt til fange på natten, og deretter var han gjennom flere avhør hos øversteprestene før han ble sendt til Pontius Pilatus og senere til kong til Herodes jr. – før det til slutt ble avgjort at han skulle henrettes fredag morgen. Og så blir han henrettet senere på fredag, og dør.
Og jeg har flere ganger tenkt at det virker umulig. Det skjer veldig mye på kort tid. Påskehistorien lider av en tidsklemme. Og det har virket som en indre motsetning i evangeliene på når ting skjedde, som tidligere har vært uforklarlig og uoverkommelig, skriver Kvarme.

Men i dag vet vi mer om mangfoldet i det jødiske folket på Jesu tid, skriver Kvarme. Og det skrev han altså i 1996. Og han skriver videre at essenerne hadde sin egen kalender, som gjorde at festdagene kunne falle annerledes enn i den offisielle kalenderen som templet og de fleste i folket fulgte. Derfor er det mulig at det siste måltidet ble avholdt tidligere i uken, og det vil gjøre at det mangfold av detaljene som beskriver påskeuken i evangeliene, faller på plass.

Men så skriver Kvarme: ”Foreløpig vet vi ikke nok til å kunne si dette med sikkerhet, og vi må la spørsmålet stå åpent inntil ytterligere kunnskap bringes til veie gjennom nye litterære kilder og arkeologiske funn.”

Og det er altså det man kan bevise gjennom dødehavsrullene, som gir et genuint innblikk i jødedommen og jødisk tradisjon i tiden før og rundt Jesu fødsel - at essenerne feiret påskemåltidet på tirsdager, og ikke på torsdager. Det står ikke noe sted at det var torsdag at påskemåltidet fant sted, man har bare regnet med det fordi det var da de fleste feiret påskemåltidet.

Men det altså svært sannsynlig at Jesus feiret påskemåltidet på tirsdag, og dermed gir det påskehistorien mye mer flyt. Det er ikke en viktig sak, og gjør ikke påskeevageliet enda bedre enn det allerede er, men det er litt festlig. Så de vitenskapsfolk som tidligere har deskrediert evangeliet på grunn av dette problemet; haha!

Kommentarer

Populære innlegg