"Rob Bell" var lenge et av de mest brukte orda på Twitter, og boka hans ligger nå, etter tre dager i salg, som nr 3 på lista over mest solgte bøker på Amazona.com. Av ALLE bøker. Og han blir fordømt til helvete og kalt vranglærer av mange "gode kristne", blant dem mange som ikke har lest boka.
I dag ble jeg intervjuet av Vårt Land om saken, og jeg kom på en artikkel jeg skrev til Misjonsbladet etter den konferansen.Og mye av det jeg skrev da,er overraskende relevant akkurat nå, så derfor legger jeg noe av det ut her.
Det er også interessant å merke seg, at hele kapittel 1 og mye av kapittel 2 i boka, er så og si ordrett det foredraget jeg hørte i 2006 som jeg referer til under her (under overskriften "Er himmelen poenget?"). Så denne boka er ikke noe Bell har rasket sammen i all hast.
Kommer trolig tilbake med en ny bloggpost, når jeg har lest hele boka.
Her er artikkelen (altså skrevet i 2006):
”Isn’t she beautiful?” Er hun ikke vakker? Det var overskriften for konferansen som ti unge medlemmer av Oslo misjonskirke Betlehem (OmB) deltok på i Grand Rapids, Michigan USA, i slutten av januar. Hva gjorde at de reiste og hva fant de? Erik Andreassen, pastor i OmB forteller:
Menigheten Mars Hill har lenge vært en viktig inspirasjon for AftenAften-miljøet i vår menighet, og endelig fikk en god gjeng anledning til å se den på nært hold. Mars Hill, som er det engelske navnet på Areopagos, ble startet i 1999 av en gjeng unge folk - i et ønske om å samle seg rundt Bibelen på en ny måte og i lengsel etter å skape et fellesskap som betyr noe for omgivelsene rundt seg. Menigheten får stadig større oppmerksomhet, og mange unge evangelikale ser på den som en redning i en tid da det knapt er mulig å nevne ordet evangelikal uten at folk tenker på Georg Bush eller fundamentalister.
Ikke typisk amerikansk
Ja, kanskje det er nettopp det som gjør oss og mange unge amerikanske kristne tiltrukket av Mars Hill; den er ikke typisk amerikansk. Den har ingen prangende kirkebygning - de samles i et gammelt kjøpesenter, den er fullstendig strippet for effekter – det finnes ikke én farget lyskaster og lovsangen og tilbedelsen er befriende annerledes idet den blander lovsanger til funk-melodier av Jackson Five, med salmer, oldkirkelige bønner og stillhet. Vi deltok på en gudstjeneste en vanlig søndag. Den begynte med en halv time tilbedelse i ulike former, før pastoren Rob Bell kom opp på den lille scenen i midten av rommet, ba oss åpne biblene, for så å ha en solid bibelundervisning i tre kvarter i avslappet stil før det hele plutselig var over. Ikke noe fancy eller kult, ikke noe high-tech eller hype – det hele føltes bare naturlig og ekte. Men det er klart, en menighet som legger så stor vekt på undervisningen bør ha dyktige lærere.
Ny Billy Graham
Og Rob Bell (36), menighetens grunnlegger og i dag undervisningspastor, blir av mange regnet som den nye Billy Graham, om enn i en helt annen form. Han er en unik retoriker og har en sterk evne til å gjøre Bibelen levende, noe som tydeliggjøres av at han startet menigheten ved å undervise gjennom tredje mosebok (!) vers for vers i et og et halvt år. Når hørte du sist en tale fra 3.Mosebok? Og hva med hver søndag i et og et halvt år? Likevel vokste menigheten enormt i denne perioden, og den vokser fortsatt.
Det er ingen tvil om at Mars Hill i stor grad er bygd opp rundt Rob Bell sin kommunikasjonsgave og evne til bibelutleggelse. Likevel handler dette om mye mer enn gode taler og ungdommelig pågangsmot. Bak det hele ligger en bevisst teologi og menighetstenkning. Dette er ikke kun ”det gamle budskapet” i nye former - her spør man seg om hva det gamle budskapet egentlig er og hva det betyr for mennesker i dag.
På lag med de undertryktes Gud
Når Mars Hill får spørsmål om hvordan menigheten er bygget opp, svarer de ikke med modeller, men med en måte å lese Bibelen på, nemlig den narrative. Narrativ teologi handler om å lese Bibelen som en historie i fem akter, hvor vi deltar i den siste. Om Bibelen vil de ikke bruke modernistiske metaforer som kokebok og bruksanvisning, fordi dette begrenser Bibelen til noe mye mindre enn den er. Bibelen er ikke en mattebok med to streker under svaret – den er i følge Mars Hill ”stemmene til de mange som har gått foran oss, inspirert av Gud til fortsatt å tale til oss i dag. Gud kaller oss til å fordype oss i denne autoritative fortellingen (narrativen) og til fortsatt å trofast leve ut den fortellingen i dag, ettersom vi blir ledet av Ånden.”
Når Mars Hill-folk leser Bibelen, mener de den tydelig taler om en Gud som er på de undertryktes side, og vår oppgave som kristne er å stå sammen med denne Gud i gjenopprettelsen og fornyelse av hele verden. Gud hører de undertryktes rop – og det er også vårt oppdrag. Undertrykkelsen kan være åndelig og personlig, men også sosial og politisk. Synd vokser alltid fra å handle om det innerste i det enkelte menneske, til å bli en del av systemer og regimer. Rob Bell sier derfor at det å være på lag med de undertryktes Gud, handler om å anerkjenne behovet for både Billy Graham (personlig frelse) og Martin Luther King (sosial frelse).
Er himmelen poenget?
Et av de mest spennende og teologisk utfordrende seminarene på konferansen handlet nettopp om frelse. Det hadde den enkle tittelen: ”Noen få tanker om Gud, Jesus, frelse, fordømmelse, himmel, helvete, hvem er innenfor, hvem er utenfor, og verdens ende slik vi kjenner den.” Bell tok her et kraftig oppgjør med de som mener det er enkelt å gi klare svar på hvem som blir frelst. Hans påstand er at dersom du bare hadde lest Bibelen, og ut i fra den skulle forklare hvordan man blir frelst, så hadde man hatt alle mulige svar. Lenge kunne det høres ut som universalisme (alle blir frelst og kommer til himmelen til slutt uansett), men han påpekte i noen få setninger i løpet av seminaret at det kun finnes frelse i Jesus, og at det er mulig å stå i mot Guds nåde, selv om det er vanskelig. Guds rike er for de som vil ha det, og de som ikke vil til himmelen havner heller ikke der. Men jeg ble utfordret til å tenke at det som skjedde på korset er noe større enn at bare ”min sjel” blir frelst for himmelen. Frelse er holistisk og dreier seg om hele livet. Det er en måte å leve på som man kan komme inn i fra alle mulige vinkler. Jeg har ikke bare blitt frelst en gang, men jeg trenger å bli det hele tiden. Og Bell påpekte at frelse er en reise, ikke en endestasjon; ”Vi inviterer mennesker til å stole på og ha tillitt til Jesus uansett hvor de befinner seg på sin reise”.
Det er lenge siden jeg har blitt så grunnleggende utfordret til å tenke gjennom hva frelse er og hvordan vi skal formidle den. Den sesjonen kverner fortsatt i hodet mitt noen uker senere.
Bell benyttet også sin sylskarpe retorikk i dette seminaret til å ta et oppgjør med ”flukt-teologien” som preger mye av amerikansk evangelikal (eller all) kristenhet, og som for eksempel de populære ”Left Behind”-bøkene bygger på. Denne tanken om at det viktigste er at vi sikrer oss en billett til himmelen, og siden vi uansett skal dit så trenger vi ikke bry oss så mye om hvordan det er her og nå. Disse tankene har for eksempel ført til at evangelikale amerikanere har vært noen skikkelige miljøsinker, lite opptatt av sosial rettferdighet og mest opptatt av å telle frelste sjeler. ”Vi stikker til himmelen før helvete bryter løs her uansett, så hvorfor bry seg?” Kanskje fordi det mest bibelske i følge Bell er at det er himmelen som skal bryte løs her, og Gud har ikke frelst oss for å redde oss bort til et annet sted, men for å utbre Guds rike her og nå.
Vann til Rwanda
I Mars Hill får denne teologien blant annet den konsekvensen at menigheten er enormt sosialt engasjert i prosjekter lokalt i Grand Rapids og ute i verden. For eksempel har de adoptert et område i Rwanda. Store deler av inntektene går til utadrettede prosjekter som kommer mennesker utenfor menigheten til gode, og folk i Mars Hill flytter inn i de vanskeligste områdene i Grand Rapids for å være til velsignelse. Inntektene fra konferanseavgiften fra de rundt to tusen deltagerne på ”Isn’t she beautiful” var på rundt 960 000 kroner. Og siden utgiftene kun var på 250 000 gav de bort hele overskuddet til ulike vannprosjekter i Rwanda og til mikrofinansprosjekter rundt om i verden.
Vi dro hjem fra Mars Hill med overbevisningen om at det ikke handler om en ”hype” og en ny menighetsmodell – det handler om en ny måte å være kristen på.
1 kommentarer:
Gleder meg til å lese denne boka. Jeg er nok ikke med i Rob Bell fanklubben, men han skal ha ros for å ta opp et tema som vanligvis forties.
Legg inn en kommentar