Sex, bibel, Gud og Gelius. Noen alternativer.

Min kollega Einar Gelius (kan jeg kalle han det?) har skrevet en bok om "sex i bibelen".  Han skal vise at Bibelen oser av sex og kåtskap. Jeg bruker ikke tiden til å gjengi så mye fra boken her, men Dagbladets dekning av saken gir jo et slags bilde av den. Nå har ikke jeg lest boken selv, men ut fra anmeldelsen i Dagbladet, så er det ikke uten videre en bok som ligger høyt oppe på leselista mi ("Hjelpe og trøste hva man får til hvis bare viljen er der!"). Når selv Dagbladet er kritisk til bibelbruken til Gelius, så syns jeg det sier en hel del.
Så jeg har egentlig ikke lyst til å lage reklame for den i det hele tatt ved å skrive om den her, men jeg har lyst til å benytte anledningen til å anbefale to andre bøker om sex i bibelen. Seksualitet er viktig, sex er en gave fra Gud, og om man har bibelen som rettesnor for livet så er det viktig å sette seg inn i hva den sier, og hva bibelen ikke sier (for det er også en del).

Første anbefaling: Sex God: Exploring the Endless Connections between Sexuality and Spirituality, av Rob Bell
Min gode avstandsmentor Rob Bell har skrevet en vakker bok om seksualitet. Dette er en bok som handler om kjærlighet i vid forstand, men også mye om menneskelig initimitet, seksualitet, begjær og et kristent "kroppsbilde". Interessante og annerledes perspektiv på ting, som gjør at man får noen a-ha opplevelser. Dessuten er han en poet. Rob Bell er sjeldent veldig eksplisitt (svært lite detaljert sammenlignet med Gelius...), men han er alltid relevant.
Passer også godt for single!
Boka er gitt ut på norsk, men les den på engelsk! Mye vakrere på engelsk.

En anbefaling til: Sacred Sex: A Spiritual Celebration of Oneness in Marriage, av Tim Alan Gardner
En nydelig bok som sier hvor fantastisk "konseptet" sex er i Guds øyne, og på hvilken måte sex er en feiring av Gud og "oneness". ("Let's worship baby") Med kapitler som "holy sex", "the big "O" is not orgasm" m.m.
Her er sitat (oversatt av meg) som sier noe om retningen i boka:

Rabbi Shmuley Boteach sier at sex er like religiøst som en diskusjon om tro på Gud. Den seksuelle enheten mellom et ektepar demonstrerer enheten Gud har til sin skapelse. Det er grunnen til at jødedommen alltid har identifisert sex som det mest hellige av alle menneskelige bestrebelser.

Løp og kjøp! Eller klikk og kjøp...
(Og så finnes det jo mange andre bra bøker om sex også, som ikke nødvendigvis er skrevet fra et kristent perspektiv, men som kan være nyttig å lese likevel. All sannhet er Guds sannhet...)

----------
Her er noen andre linker til saker om Gelius bok:
Kvarme: En trist dag for kirken. (Vårt Land)
Sjefen vil drøfte Gelius' stilling. (Vårt Land)
Gelius føler seg alene (Vårt Land)
Kvarme: "Sex i Bibelen" skulle aldri vært skrevet (Vårt Land)

The weirdness of Catalyst 2010

I'm at the Catalyst conference for the first time, and I have come all the way from Norway to be here. And there is very much I like and enjoy! The energy, the people, much of the teaching etc.

But there's also some things that I have trouble with. I feel tension, and I'm not sure if the tension is good. So here's a couple observations (but be graceful with my English, I haven't written much English for years):

Sometimes I feel like being at a sales convention. I'm not sure if I'm at a conference that has the purpose of lifting up the name of Jesus, or if I'm at a marketplace for "christian" stuff, gadgets and books.

It looks like everything has an moneyagenda (mammon-agenda?) to it. Every speaker has a book to promote (even though there's been a few that hasn't been promoting them their selves), every band has a CD to sell, and "The Pastors lounge" is not just a place for pastors to hang out and get a cup of coffee and meet others, it's for someone to sell you a lots of resources for your church.

There are so many stands that wants to sell something to you. They actually throw things at you when you walk by. Free giveavways that in many cases ends up as thrash under the seats in the arena. The bag we got when registration is full it, an it also included 3D-glasses so we all could see the announcements (that contain a lot of integrated commercial, "messages from our sponsors") in 3D. In some way it's funny and fascinating to see how big the churchindustry over here is, and to see all the things and stuff that's out there, and how many companies who makes a living out of the Kingdom. But oftentimes it makes me sick.

And then there's all the competitions where you could sign up and win iPads, iPods, Kindles, bikes, a trip to Africa etc. (Is Apple a sponsor of Catalyst? It looks very much so.)

• Be a sponsor for a child in Africa, and win an iPad or a all-inclusive trip to se the child. Why not just sponsor a child without getting anything in return?
• "By coffee from us - and we'll give water and medicine away to others. Brew for a better world". Why not just give water and medicine away to others?

What's the motivation for what we do? What drives the thing?

I won't accuse anyone behind Catalyst, or anyone of the companies or organization at the stands for having bad motives (even though all of us have a mix of motives all the time, intentional or not). But something seems is wrong with the culture. It's to much.

I took one session of today and went swimming at a nearby fitness-center. I said to the guy in the registration that I where a pastor from Norway, and he understood that I attended Catalyst. And the young guy said: "I was at Catalyst a few years ago. They had a lot to sell, but I didn't have much to buy for". That was the one sentence he wanted to share from Catalyst. They had a lot to sell. So it's seems that you don't have to be from Norway to see this.

Some years ago I attended a church leaders conference in Mars Hill Bible Church in Grand Rapids called "Isn't she beautiful" (hosted by Rob Bell) and the difference between that and Catalyst when it comes to this is huge. There where no advertising. No stuff sold. They gave out a bible and a book of Shane Claiborne for free ("from our friends at Zondervan"), but that was everything. And all the surplus (150.000 USD minus 40.000USD) was given to a project in Rwanda (here's a blogpost I wrote in Norwegian from the conference). That's more like it. At least thats more like how I like it.

Francis Chan ended the first day at Catalyst with an amazing talk. He talked about what will look weird about how we do church now, when we look back at it fifty years from now. And if we had put what we do now in the bible, would what we do make sense? Would we see it as biblical?

"For none of them needed anything, because all who had land or houses would sell them and bring the money received for the things sold and lay it at the apostles' feet. Because if they did, they could win an iPad."

I think some of the things that I have mentioned here, can very well can be some of the weird stuff that we will be embarrassed about in fifty years from now.

Åndelig vekst uten at fariseerne vinner - notater fra seminar med John Ortberg

Er på konferansen Catalyst i Atlanta sammen med 13.000 andre kristen ledere. I dag var det "pre-conference" og en sesjon fra John Ortberg, som var helt fantastisk. Den handlet om "spiritual formation", noe som kan oversettes til åndelig vekst eller disippelskap i en videre kontekst.

Her er noe av det han snakket om.

Vi hører ofte om de kirkene som er mest kreative, har beste lovsang og størst bygning. Men hører vi om kirkene som er best på å gjøre folk ydmyke, ærlige og transparente?

Ef 2.8.-10 sier at vi er Guds verk. Ditt liv er ikke ditt prosjekt. Det er Guds prosjekt. Vi er Guds verk, ikke vårt eget verk.

Det er et gap mellom der vi er og der vi skulle ha vært. Først er svaret på problemet frelse (av nåde), men etter hvert oppfører vi oss som om at løsningen er å ta seg sammen. Frelst av nåde, men deretter er du "on your own".

Vi snakker om disippelskap og åndelige disipliner på en måte som ofte skaper dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet gjør at vi forsøker hardere.
At vi forsøker hardere gjør at vi blir utmattet.
Og det gjør at vi til slutt gir opp.
Og så får vi etter hvert dårlig samvittighet, og så prøver vi hardere igjen.
Åndelig vekst krever like mye nåde som frelse!

Å leve i nåden er noe man må lære (learned behavior).
Nåde er at Gud gjør i meg det jeg ikke har fortjent. Nåde er mer enn tilgivelse for synd. Nåde var til stedet før syndefallet.
Dallas Willard har sagt: "Saints burn grace more than sinners".
Hellige mennesker (ikke et ord jeg bruker mye) lever av nåde, på nåde. For de skjønner at alt er av nåde.
Å leve av nåde handler om å ha en strøm av levende vann i livet sitt, som Jesus snakker om i Johannes 7.
Det er en strøm av nåde i livet vårt som gjør at vi endres til det Gud vil og har tenkt med oss.
Så hva stenger vannstrømmen? Hva åpner vannstrømmen? Det handler ikke om hvor mye vi ber eller leser i bibelen, men like mye hvordan vi behandler ektefellen, om vi går med søpla osv…

Spiritual formation happens to everyone all the time, intentional or not. Alle mennesker er i konstant endring, også åndelig (selv om de ikke kaller seg kristne også). Men er vi bevisst det?

Åndelig vekst er ikke masseproduskjon fra Guds side, men håndlaget for hver enkelt.
Gud behandler alle individuelt.
Gud har eksistert evig, men har aldri hatt en relasjon til deg.

Du måler ikke folks overgivelse til Gud ut fra deres "andaktsliv". (devotional life)
De som var best på andaktstliv på Jesu tid var fariseerne.

Vi må jobbe med disippelgjøring og åndelig vekst i kirkene våre på en måte som gjør at fariseerne ikke vinner.

Når folk spør hvordan det står til med ditt åndelige liv, tenker vi ofte på bibellesning og bønn.
Dallas Williard tenker heller gjennom disse to tingene før han svarer: Blir jeg mer eller mindre irritabel om dagen? Og: Blir jeg mer eller mindre mismodig?

Det Gud bryr seg om er ikke ditt åndelige liv. Han bryr seg om ditt liv.

Vi har alle forskjellig måter å vokse på. Vi har forskjellige temperament, personlighet, perioder i livet, læringsmåter etc.
Vi kan ikke lage en mal for åndelig vekst og disippelskap for alle. Folk som ofte skriver bøker om åndelig vekst som leses mye er introverte, godt voksne menn. Slik er ikke alle…
Gud behandler oss individuelt og vi er alle forskjellige. Du kan la være å lese i bøker og skrive journal/dagbok eller ha lange økter med stille tid, og likevel være midt i Guds plan for ditt liv!

---

Her er et mer utfyllende sammendrag.
Her er en Dallas Willard-artikkel om noe av det samme.


Av Guds nåde til Guds ære.
Deilig. Frigjørende.