Er på konferansen Catalyst i Atlanta sammen med 13.000 andre kristen ledere. I dag var det "pre-conference" og en sesjon fra John Ortberg, som var helt fantastisk. Den handlet om "spiritual formation", noe som kan oversettes til åndelig vekst eller disippelskap i en videre kontekst.
Her er noe av det han snakket om.
Vi hører ofte om de kirkene som er mest kreative, har beste lovsang og størst bygning. Men hører vi om kirkene som er best på å gjøre folk ydmyke, ærlige og transparente?
Ef 2.8.-10 sier at vi er Guds verk. Ditt liv er ikke ditt prosjekt. Det er Guds prosjekt. Vi er Guds verk, ikke vårt eget verk.
Det er et gap mellom der vi er og der vi skulle ha vært. Først er svaret på problemet frelse (av nåde), men etter hvert oppfører vi oss som om at løsningen er å ta seg sammen. Frelst av nåde, men deretter er du "on your own".
Vi snakker om disippelskap og åndelige disipliner på en måte som ofte skaper dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet gjør at vi forsøker hardere.
At vi forsøker hardere gjør at vi blir utmattet.
Og det gjør at vi til slutt gir opp.
Og så får vi etter hvert dårlig samvittighet, og så prøver vi hardere igjen.
Åndelig vekst krever like mye nåde som frelse!
Å leve i nåden er noe man må lære (learned behavior).
Nåde er at Gud gjør i meg det jeg ikke har fortjent. Nåde er mer enn tilgivelse for synd. Nåde var til stedet før syndefallet.
Dallas Willard har sagt: "Saints burn grace more than sinners".
Hellige mennesker (ikke et ord jeg bruker mye) lever av nåde, på nåde. For de skjønner at alt er av nåde.
Å leve av nåde handler om å ha en strøm av levende vann i livet sitt, som Jesus snakker om i Johannes 7.
Det er en strøm av nåde i livet vårt som gjør at vi endres til det Gud vil og har tenkt med oss.
Så hva stenger vannstrømmen? Hva åpner vannstrømmen? Det handler ikke om hvor mye vi ber eller leser i bibelen, men like mye hvordan vi behandler ektefellen, om vi går med søpla osv…
Spiritual formation happens to everyone all the time, intentional or not. Alle mennesker er i konstant endring, også åndelig (selv om de ikke kaller seg kristne også). Men er vi bevisst det?
Åndelig vekst er ikke masseproduskjon fra Guds side, men håndlaget for hver enkelt.
Gud behandler alle individuelt.
Gud har eksistert evig, men har aldri hatt en relasjon til deg.
Du måler ikke folks overgivelse til Gud ut fra deres "andaktsliv". (devotional life)
De som var best på andaktstliv på Jesu tid var fariseerne.
Vi må jobbe med disippelgjøring og åndelig vekst i kirkene våre på en måte som gjør at fariseerne ikke vinner.
Når folk spør hvordan det står til med ditt åndelige liv, tenker vi ofte på bibellesning og bønn.
Dallas Williard tenker heller gjennom disse to tingene før han svarer: Blir jeg mer eller mindre irritabel om dagen? Og: Blir jeg mer eller mindre mismodig?
Det Gud bryr seg om er ikke ditt åndelige liv. Han bryr seg om ditt liv.
Vi har alle forskjellig måter å vokse på. Vi har forskjellige temperament, personlighet, perioder i livet, læringsmåter etc.
Vi kan ikke lage en mal for åndelig vekst og disippelskap for alle. Folk som ofte skriver bøker om åndelig vekst som leses mye er introverte, godt voksne menn. Slik er ikke alle…
Gud behandler oss individuelt og vi er alle forskjellige. Du kan la være å lese i bøker og skrive journal/dagbok eller ha lange økter med stille tid, og likevel være midt i Guds plan for ditt liv!
---
Her er et mer utfyllende sammendrag.
Her er en Dallas Willard-artikkel om noe av det samme.
Av Guds nåde til Guds ære.
Deilig. Frigjørende.
2 kommentarer:
Jeg tror at også i dag er Bibelen Jesu viktigste måte å tale til oss på. Da kan ikke vi si at det er greit å droppe Bibel-lesingen. Vår oppgave som del av menighet må være å hjelpe og oppmuntre til å søke Jesus også gjennom Bibel-lesing. Men vi må hjelpe til med motiveringen slik at det blir noe vi ikke kan være foruten.
Bård farner
Hei Erik! Håper konferansen var vel verdt å få med seg!
Veldig bra at
"Vi hører ofte om de kirkene som er mest kreative, har beste lovsang og størst bygning. Men hører vi om kirkene som er best på å gjøre folk ydmyke, ærlige og transparente?"
blir tatt opp nettopp på en stor konferanse slik som dette. Det er lett å fokusere på store bygg og profesjonelle musikere i en slik setting.
Det er nok en del mennesker som tror at "åndelig liv" er et mesterskap i antall timer med bibel og bønn, det er det selvsagt ikke, men jeg ser ikke helt poenget med å finne på ting som "Blir jeg mer eller mindre irritabel om dagen? Og: Blir jeg mer eller mindre mismodig?"
Er det ikke enklere å tenke gjennom bare én ting: "Vokser jeg i Åndens frukter?"
Bibelundervisningen er ekstremt viktig. Om alle kristne kunne Åndens frukter utenat, kunne man når som helst teste sitt "åndelige liv".
Legg inn en kommentar