Hva om Susan Boyle ikke hadde kunnet synge?

Nå er det så lenge siden jeg har oppdatert denne siden at jeg hadde glemt passordet. Jaja.
Men nå hadde jeg lyst til å linke til en liten sak, som jeg har talt om i kirka i dag.
Susan Boyle har blitt verdensstjerne etter at hun deltok på "Britian's got talent."Som har utseende i mot seg, men som gjør alle til skamme.
Det er en fantastisk historie som tar helt av. Mest populære klippet på Youtube. Blir invitert overalt.

Sjekk klippet her: Susan på youtube.com

Det er askepott-historie. Om en underdog som overrasker alle.
Det er som den kvinnelige dommeren sier en heftig påminnelse om at vi ikke må dømme folk ut i fra fasade.
Når hun går inn på scene så ser folk på hverandre, himler med øynene, gjør narr av hennes litt klumsete inntreden, av at hun får hjerneteppe. Sjefen Simon Cowell ser nesten hånlig på henne. Men tre sekunder etter at hun har begynt å synge så er alt forandret. Hennes liv er forandret.
Hun sier i et intervju at siden forrige lørdag så har de som tidligere var slemme med henne, blitt snille. Barna i gata mobbet henne tidligere, men nå vil de ha autografen.
Og historien sier at hun når hun forrige søndag som vanlig gikk på gudstjeneste, så reiste folk seg og klappet da hun kom. Hun hadde sunget i koret, men de visste ikke at hun var SÅÅ flink.

Og dommerne må beklage:
"Jeg beklager at vi ikke gav deg i nærheten av den respekten du fortjente da du først kom inn. Vi trodde for å være ærlig at det skulle bli et humoristisk innslag.” De tar selvkritikk.

Men er det ikke noe som er feil?

Skribenten Dennis Palumbo setter ord på det:
”Hva om Susan Boyle ikke hadde kunnet synge?”
Hva om hun kom ut på den scenen og sang dårlig? Falskt? Eller helt middels?
Hadde hun da fortsatt hatt et vakkert indre?
Det virker som at poenget med hele denne historien er at fordi hun har er talent så var det feil å dømme henne ut i fra hennes utseende og oppførsel. Betyr det at det hadde vært greit å dømme henne dersom hun ikke hadde hatt talent?
Dommerne virker stolte over å beklage at de tok feil. Men hva som de hadde hatt rett?

Om hun hadde sunget dårlig, så hadde Simon Cowell fortsatt himla med øynene. Publikum hadde buet og ledd og plystret. Og klippet hadde vært på Youtube, men til spott og latterliggjøring.

Dennis Palumbo skriver videre:
Så la oss ikke være så raske med å gratulere oss selv for å trykke henne til våre bryst.
Vi skulle ha gjort det uansett, på samme måte som vi skulle gjort det med alle som faller på utsiden av standardene for ungdommelighet og skjønnet som blir kunngjort av moteblader, sladrenettsteder og TV-show.
Vi skulle ha gjort det uansett, før Susan Boyle sang en eneste note.”

Hvis Jesus hadde vært i dommerpanelet så hadde han ikke himlet med øynene når Susan Boyle kom inn. Og han hadde ikke trengt å se en opptreden av henne for å avgjøre om hun var verdt å elske.
For Jesus elsker alle mennesker betingelseløst og uten begrensning. For alle mennesker er skapt av Gud. Elsket av Gud med Agape. Betingelseløs og grenseløs kjærlighet.